Den Terapeutiske Relasjon


1.0 INNLEDNING

Den paternalisktiske legen har vært idealet i medisinen i mange hundre år, helt fram til siste verdenskrig. I denne tenkningen tar legen alene beslutningen på vegne av pasienten, uten å konferere med pasienten, fordi legen er eksperten og pasienten i denne sammenhengen ikke kan antas å forstå sitt eget beste da dette kreves ekspertkunnskap (Ruyter, Førde og Solbakk, 2007).

Psykisk helsevern har de senere årene vært preget av en utvikling der det har skjedd en overgang fra sentralisert spesialisthelsetjeneste knyttet til psykiatriske sykehus, til et mer desentralisert tjenestetilbud knyttet hjemkommune og bosted (Løken, 2008). Fagfolk har prøvd mange nye modeller som har vært basert på likeverdighet mellom terapeuter og pasienter. Terapeuter kan ikke tenke at de er eksperter, men de må tenke at pasienten vet mye hva som er best for eget behov. Brukermedvirkning er et relevant perspektiv i den terapeutiske relasjonen. Dette å myndiggjøre pasienter fører til større selvstendighet og bevissthet i egen behandling og en av konsekvensene kan bli redusert bruk av medikamenter.

1.1 Spørsmålsstiling

Det er en generell oppfatning at den ”terapeutiske relasjon” er sentral i psykisk helsearbeid. Med utgangpunkt i egenopplevelse av ulike samhandlingsrelasjoner velger jeg teori for å drøfte relasjonens forutsetning og betydning.

1.2 Avgresning

På grunn av oppgavens begrensede omfang skal jeg belyse hvilken forutsetning og betydning har den terapeutiske relasjonen hos den maniske pasienten, sette i forhold til brukermedvirkning for å redusere medikamentbruk.

2.0 METODE

I denne oppgaven brukte jeg litteraturstudie og benyttet pensum og annen relevant litteratur for teorien og drøftingen. I tillegg skriver jeg et kasus fra min erfaring for å forenkle diskusjonen.

3.0 TEORI

3.1 Terapeutiske relasjon

I en terapeutisk relasjon er det noen grunnleggende trekk ved kommunikasjonen som det er verdt å understreke: oppmerksomhet, lytting, empati og utforsking. Oppmerksomheten viser til hvordan vi på en hensiktsmessig måte orienterer oss mot pasienten og hvordan vi fester blikket, vender kroppen, og om vi tar oss tilstrekkelig tid. Mens lytting viser til vår evne til å fange opp og forstå det budskapet som pasienten sender, både den verbale og den ikke-verbale informasjon (Håkonsen, 1999).

Empati viser i denne forbindelse til vår evne og ferdigheter til å formidle forståelse for pasienten, både innlevelse i og forståelse for hva pasienten formidler, og å kunne gi denne forståelsen tilbake til pasienten slik at pasienten opplever seg forstått og respektert. Utforsking dreier seg om hvordan vi klarer å finne fram til og utforske tanker, opplevelser, følelser og atferd som pasienten har, hvordan vi nytter dette videre i vårt terapeutiske arbeid og hvordan utvikle nye perspektiver som kan hjelpe pasienten til å forholde seg mer hensiktsmessig til sine helseproblemer (Håkonsen, 1999).

3.2 Brukermedvirkning

Brukermedvirkning forutsetter et samspill mellom pasient og helsepersonell, som helsearbeideren må legge til rette for, og for brukeren vil innebære egeninnsats. Helsearbeiderens fagkunnskap sammen med en genuin interesse for pasientens behov, empati, toleranse og fleksibilitet er sentrale egenskaper hos helsepersonell som vil legge til rette for terapeutisk kommunikasjon og tillit mellom helsearbeideren og pasienten (Storm, 2009).

Essensielt ved brukermedvirkning er vektleggingen av å styrke pasientens innflytelse i sin egen behandling. Et resultat av brukermedvirkning prosessen er at pasienten kan få styrket sin mestringsfølelse og opplevelse av kompetanse på egen sykdom og eget liv (Storm, 2009).

3.3 Medisinering

Den maniske pasienten vil gjerne bli behandlet med et nevroleptikum som har en dempende og antipsykotisk virkning. På grunn av at maniske pasienter ofte må ha høy doser for å få den nødvendig dempende effekt, vil det kunne følge en del ubehagelige bivirkninger. Det dreier seg om rastløshet, rigiditet og tremor, tretthet og søvnighet og ufrivillige muskelkramper, særlig i øyene og halsen (Hummelvoll, 2004).

En del pasienter får også litiumbehandling for å kontrollere og forebygge maniske episoder. Litium kan ha skadelig virkninger på nyrefunksjonen, så man må være sikker på at pasientens nyrefunksjon er god før behandling starter (Hummelvoll, 2004).

4.0 DRØFTING

4.1 Kasus

Da jeg jobbet på mental sykehus, hadde jeg en pasient med manisk-depressiv lidelse. Pasienten var innlagt på sykehuset på grunn av at han var ustabil og urolig.  Etter innkomstintervjuet fikk jeg noen data om pasienten. Da han studerte på sykepleie skolen, ville han bli best i klassen. Han studerte hardt og prøvde å bli best. Etter eksamen var han veldig trist, fordi han bestod ikke to fag (anatomi og mikrobiologi). Han skrek høyt da han så på lappen at han fikk F på både anatomi og mikrobiologi. Han ble skamfull overfor de andre studentene og ble sint på lærere som underviste i anatomi og mikrobiologi. Han ville ikke gå på undervisning og han var ofte sint på familien sin. Etter to måneder ble han ustabil og urolig, han ville slå på broren og søstera si.

Han ble innlagt på sykehuset i fem måneder. I denne tida fokuserte legene på å gi medisiner for å dempe symptomer. Sykepleierne delte bare ut medisiner og mat, badet pasienten, og noen ganger fulgte de pasient til et treningsrom.

Etter at han forlot mental sykehuset, startet han på sykepleieskolen igjen. Han gikk til kontroll på poliklinikk hver andre uke og han fikk ofte medisiner. Pårørende ble ikke involvert i pasientens behandling. Legen fortalte bare at pasienten måtte ha medisiner for å dempe symptomer og måtte gå til kontroll på poliklinikk hver andre uke. Men Etter et år sendte foreldrene hans ham på mental sykehuset på grunn av sykdoms tilbakefall. Etter fire måneder dødde han på grunn av meningitisk sykdom.

4.2 Drøfting

I dette kasuset var lidelsesform at han ble rammet av mani med følgende depresjon, hvor pasienten følte at han ikke kunne oppnå målet om å bli best. Han følte seg skyldig og skam overfor sine venner. Han isolerte seg for å hindre møte med de andre og han la skyld på læreren fordi han mente det var feil å gi karakteren F.

For å dempe opplevelsen av mani, vil det være nødvendig med både empatisk innlevelse og faglig innsikt i forhold til hvilke tiltak som kan hjelpe pasienten. I det følgende skal oppmerksomheten rettes mot hvordan den maniske persons behov for omsorg og pleie kan imøtekommes (Hummelvoll, 2004).

Jeg som sykepleier i psykisk helsearbeid må ha en god plan hvilke tiltak kan hjelpe pasienten. Jeg må fortelle legene at medisiner er ikke hovedfokus i pasienters behandling. Medisiner skal brukes bare for å dempe ubehagelige symptomer, mens pasienten har rettighet til å ha kunnskaper om sin egen sykdom, hva er vanlige symptomer, hva kan han gjøre for å redusere symptomer og hvordan han kan løse sine problemer i fram tida.

Brukermedvirkning er en relevant perspektiv som jeg kan bruker for å skape en god terapeutisk relasjon hos pasienten. Løken (2008) hevder at i brukermedvirningsperspektiv må terapeuten forandre seg fra eksperten til veileder. Terapeuten må se på pasienten som aktør i et partnerskap, derfor blir likeverdighet hovedfokus i den terapiske relasjonen. Prinsippene for god veiledning handler om å styrke brukeren og hans eller hennes egen mestringskompetanse.

Det finnes tre faser i behandling av maniske pasienten, orienteringsfasen, arbeidsfasen og avslutningsfasen (Hummelvoll, 2004). I orienteringsfasen bør jeg vurdere om årsak til innleggelse, helseproblemer, tanker og følelsesliv, familie og nettverk, yrkesaktivitet, medikamentbruk, økonomi, osv. Disse informasjonene er viktig for å formulere gode tiltak i pasientens behandling. Fra å ha en god informasjon om pasienten må jeg etablere en god kommunikasjon gjennom terapeutisk relasjon. Derfor gjorde jeg et intervju med pasienten ansikt til ansikt, så jeg kunne ha god øyekontakt med pasienten. Intervjuet må være avslappet og ha nok tid for å kunne samle de viktige informasjoner. Jeg vil bli en aktiv lytter for å forstå pasientens atferd, verbale budskapet og personen. Med aktiv lytting mener jeg å lytte til pasientens erfaring, pasientens følelser og være oppmerksom på pasientens atferd.

I arbeidsfasen vil jeg etablere en allianse med pasienten. Hummelvoll (2004) hevder at grunnleggende for dannelse av en allianse med pasienten er at personalet ved mottagelsen møter pasient korrekt og med respekt for pasientens integritet. Derfor må jeg unngå tvangstiltak, fordi i brukermedvirkning er pasienten likeverdig med terapeuten. Pasienten og pårørende bør involveres i behandlingsplanen. Sykepleieren bør også vise seg som en tydelig og forutsigbar person for å bevare trygghet og å skaffe positiv innflytelse på pasientens angst og orienteringsevne.

Den maniske pasienten vil ofte forstyrre miljø og gruppeaktiviteter i sin mest aktiv fase. Han vil blande seg inn i, kritisere og raskt trette ut miljøet og skape usikkerhet hos medpasienter (Hummelvoll, 2004). Derfor bør jeg plassere pasienten i et rolig miljø, med enkle og lette aktiviteter. Jeg må unngå aktiviteter som kan sette pasient i konkurranse, fordi det kan provosere pasienten så blir aggressiv og få fiendtlige impulser. Når pasienten blir rolig og får impulser under kontroll, kan jeg gradvis trekke pasient med i fellesaktiviteter.

I arbeidsfasen er det viktig å samarbeide med familien, fordi familien må ha kunnskap og forståelse for en sterkt kritisk atferd hos den maniske pasienten. Derfor vil jeg informere familien om hvordan manisk atferd er og hva familien kan gjøre for å hindre risiko for tilbakefall. Familien må forstå og akseptere manisk atferd for å redusere stress og skyldfølelse hos den maniske pasienten.

I avslutningsfasen må jeg evaluere og oppsummere hva jeg har gjort i pasientens behandling. Hummelvoll (2004) sier at evalueringen dreier seg om hvordan pasienten opplever sin helsetilstand og sin situasjon. I denne sammenhengen skal jeg evaluere om hvordan pasienten har opplevd hva jeg har gjort i de forskjellige fasene og hvordan det virker inn på pasientens situasjon. Spørsmål som kan stilles er: Hva har han lært som han kan benytte senere om han skulle bli dårlig? Hva kan han gjøre når han merker at han får tidlige symptomer for å hindre at han på nytt blir alvorlig syk?  Hvem skal han ta kontakt med når han trenger hjelp, legen eller sykepleier?  Har pårørende har kunnskap nok til å hjelpe pasienten?

Alle de ovennevnte evalueringsspørsmålene er viktig å stille slik at en kan som sykepleier få vite hva pasienten og pårørende har kunnskap for å bli selvstendig til å hjelpe seg selv. Dersom resultatene av evalueringen ikke er ikke bra nok, må jeg gjenta informasjonen på en slik måte at pasienten og de pårørende forstår, før pasienten kommer ut av sykehuset. Det må jeg gjøre som en del av planlegging av utskriving av pasienten fra sykehuset.

5.0 KONKLUSJON

For å dempe den maniske lidelsen vil det være nødvendig med både empatisk innlevelse og faglig innsikt i forhold til hvilke tiltak som kan hjelpe pasienten. Brukermedvirkning er et relevant perspektiv for å skape en god terapeutisk relasjon hos pasienten. Oppmerksomhet, lytting, empati og utforsking er noen grunnleggende trekk ved kommunikasjon i den terapeutiske relasjonen.

Samarbeid med pårørende for å skape et godt miljø gjennom å akseptere og å forstå pasientens atferd kan redusere stress og skyldfølelse hos pasienten. Dersom pasientens omgivelser er stabile og han ikke blir utsatt for påvirkning som kan provosere hans aggresjon, så vil det redusere behovet for medikamenter.

6.0 LITTERATURLISTE

Hummelvoll J.K (2004). Helt – ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. Oslo: Gyldendal.

Håkonsen (1999). Mestring og relasjon, psykologi med eksempel fra sykepleie. Oslo, Universitetsforlaget AS.

Løken, K.H. (2008). Fellesskap, styrke og stolthet, om empowermentprosesser i praksis: rapport fra brukerforum i Stange og Hamar 2007-2008. Stange og Hamar Kommune.

Ruyter, Førde og Solbakk (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS.

Storm (2009). Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS.

Penulis : Aiyub Ilyas

Disampaikan untuk tugas mata kuliah

Master Kesehatan Jiwa HUC Norwegia

Tinggalkan komentar

Belum ada komentar.

Comments RSS TrackBack Identifier URI

Tinggalkan Balasan

Isikan data di bawah atau klik salah satu ikon untuk log in:

Logo WordPress.com

You are commenting using your WordPress.com account. Logout / Ubah )

Gambar Twitter

You are commenting using your Twitter account. Logout / Ubah )

Foto Facebook

You are commenting using your Facebook account. Logout / Ubah )

Foto Google+

You are commenting using your Google+ account. Logout / Ubah )

Connecting to %s

  • Kalender

    Desember 2009
    S S R K J S M
         
     123456
    78910111213
    14151617181920
    21222324252627
    28293031  
  • Statistik Blog

    • 2,619 hits